Forelesning 1 — Introduksjon og repetisjon
2026-08-05
Finansiell styring bygger videre på BØK 3423 Finans og handler om bedriftens finansieringsbeslutninger
Sentralt spørsmål: Hvordan påvirker valget mellom gjeld og egenkapital verdien av selskapet?
Vi starter i perfekte kapitalmarkeder, og legger deretter til imperfeksjoner — skatt, konkurskostnader, asymmetrisk informasjon
Kurset avsluttes med dividendepolitikk og en innføring i opsjoner
Note
Rød tråd: hva skaper og ødelegger verdi når vi endrer høyresiden i balansen?
Etter kurset skal du kunne:
Forklare begrepene gjeld, egenkapital og kapitalstruktur
Beregne hvordan gjeldsgraden påvirker risiko og avkastningskrav
Verdsette et selskap med og uten gjeld
Forklare betydningen av skatt, konkurskostnader og dividende
Forstå prinsippene bak opsjonsprising
Pensum
Bøhren, Michalsen & Norli: Finans — Teori og Praksis (BMN)
Kalkulator, linjal og lærebok på eksamen
Vurdering
Skriftlig skoleeksamen (penn og papir)
Teller 100 %
3 frivillige, men viktige tester underveis
Bruk regneark aktivt når du øver — eksamen krever håndregning, men intuisjonen bygges raskest ved å eksperimentere med tall.
Verdien i dag av en krone mottatt om \(t\) år:
\[NV = \frac{X_t}{(1+k)^t}\]
Nåverdien av en kontantstrøm \(X_1, X_2, \dots, X_T\):
\[NV = -X_0 + \sum_{t=1}^{T} \frac{X_t}{(1+k)^t}\]
Tips
Investeringsregelen: gjennomfør prosjektet hvis \(NV > 0\). Da skaper det verdi utover avkastningskravet \(k\).
Evig annuitet (perpetuitet)
\[NV = \frac{X}{k}\]
Voksende perpetuitet
\[NV = \frac{X_1}{k-g}\]
Annuitet over \(T\) år
\[NV = \frac{X}{k}\left[1 - \frac{1}{(1+k)^T}\right]\]
Voksende annuitet
\[NV = \frac{X_1}{k-g}\left[1 - \left(\tfrac{1+g}{1+k}\right)^T\right]\]
Et prosjekt koster 100 i dag og gir 40 hvert år i 3 år. Avkastningskravet er 10 %.
\[NV = -100 + \frac{40}{1{,}10} + \frac{40}{1{,}10^2} + \frac{40}{1{,}10^3}\]
\[NV = -100 + 36{,}4 + 33{,}1 + 30{,}1 = -0{,}4\]
\(NV < 0\) — prosjektet bør ikke gjennomføres ved 10 % krav
Internrenten (IRR) er her ca. 9,7 %: lavere enn kravet
Konklusjonen avhenger kritisk av avkastningskravet — det er nettopp dette kapitalstruktur påvirker
For en aksje med avkastning \(r\):
\[E(r) = \sum_s p_s\, r_s, \qquad \text{Var}(r) = E\big[(r - E(r))^2\big]\]
For en portefølje av to aktiva med vekter \(w_1, w_2\):
\[\text{Var}(r_p) = w_1^2\sigma_1^2 + w_2^2\sigma_2^2 + 2w_1 w_2\,\text{Kov}(r_1, r_2)\]
Note
Diversifisering: så lenge \(\rho_{12} < 1\), er porteføljerisikoen lavere enn det vektede gjennomsnittet av enkeltrisikoene.
Usystematisk (bedriftsspesifikk)
Kan diversifiseres bort
Gir ingen kompensasjon i markedet
Systematisk (markeds-)
Rammer alle aktiva samtidig
Kan ikke diversifiseres bort
Det er denne risikoen som prises
Et veldiversifisert marked belønner kun systematisk risiko — målt ved beta.
Avkastningskravet til et aktivum er:
\[E(r_j) = r_f + \beta_j \big[E(r_m) - r_f\big]\]
der betaen måler systematisk risiko:
\[\beta_j = \frac{\text{Kov}(r_j, r_m)}{\text{Var}(r_m)}\]
Risikofri rente er 3 %, markedets risikopremie er 5 %, og aksjen har \(\beta = 1{,}2\).
\[k_E = 0{,}03 + 1{,}2 \times 0{,}05 = 0{,}09 = 9\ \%\]
Avkastningskravet på egenkapitalen er 9 %
Senere i kurset skal vi se at gjeldsgraden påvirker \(\beta_E\) — og dermed \(k_E\)
Dette er kjernen i koblingen mellom kapitalstruktur og kapitalkostnad
Risiko og kapitalkostnad (kap. 1–3) — hva bestemmer avkastningskrav
Finansieringsformer (kap. 4–5) — obligasjoner og aksjer
Kapitalstruktur (kap. 6–9) — gjeldsgrad, Modigliani–Miller, imperfeksjoner
Verdsettelse (kap. 10) — fri kontantstrøm og multiplikatorer
Dividende (kap. 11) og opsjoner (kap. 12)
Neste forelesning: relevant risiko — hvilken risiko markedet faktisk betaler for, og hvorfor.
Repeter nåverdi, annuiteter og KVM fra BØK 3423
Les BMN kapittel 1–2
Forsøk de innledende oppgavene i kursrommet