Sannsynlighetsveid gjennomsnitt av de mulige avkastningsutfallene.

Forventet kvadrert avvik fra forventet avkastning; måler total risiko.

Kvadratroten av variansen; har samme benevning som avkastningen og er det vanligste risikomålet.

Måler hvordan to aktivas avkastning beveger seg sammen; avgjør diversifiseringsgevinsten i porteføljer.

Standardisert kovarians på intervallet [−1, 1]; retning og styrke på lineær samvariasjon.

Andelen av formuen investert i hvert aktivum; andelene summerer til 1.

Reduksjon av usystematisk risiko ved å spre investeringen over aktiva som ikke er perfekt korrelerte.

Markedsbred risiko som rammer alle aktiva og ikke kan diversifiseres bort; den eneste risikoen markedet priser.

Selskapsspesifikk risiko som forsvinner i en veldiversifisert portefølje.

Porteføljen med lavest mulig standardavvik; bunnpunktet på mulighetskurven.

Porteføljene som gir høyest forventet avkastning for gitt risiko — fra MVP og oppover.

Den maksimalt diversifiserte porteføljen av alle risikable aktiva; tangeringsporteføljen når det finnes en risikofri rente.

Aksjens/prosjektets systematiske risiko: samvariasjonen med markedsporteføljen delt på markedets varians.

Modellen som oversetter relevant (systematisk) risiko til avkastningskrav.

Avkastningen på en plassering uten risiko over samme horisont, f.eks. kort statsobligasjon.

Forventet meravkastning på markedsporteføljen utover risikofri rente.

Den lineære sammenhengen mellom beta og forventet avkastning som KVM gir.

Eiernes avkastningskrav; fra KVM med egenkapitalbeta β_E.

Kreditorenes avkastningskrav; etter skatt k_G(1 − s).

Veid gjennomsnitt av egenkapital- og gjeldskostnaden med markedsbaserte andeler.

Det sikre beløpet investoren verdsetter likt som en usikker kontantstrøm.

Sammensetningen av gjeld og egenkapital på balansens høyreside.

Markedsverdien av eiernes krav på selskapets kontantstrøm.

Markedsverdien av kreditorenes krav. NB: boken bruker G, ikke D.

Gjeld pr. krone egenkapital. Skilles strengt fra gjeldsandel.

Gjeld pr. krone totalkapital; ligger mellom 0 og 1.

Nåverdien av obligasjonens kupongrenter og pålydende, diskontert med markedsrenten (uttrykk 5.1).

Beløpet obligasjonen tilbakebetaler ved forfall og som kupongrenten regnes av.

Den avtalte rentesatsen: årlig rentebetaling = r_k · M.

Internrenten på obligasjonens kontantstrøm — dagens markedsrente på tilsvarende lån.

Sammenhengen mellom effektiv rente og løpetid for ellers like obligasjoner.

Dagens rente for en plassering med forfall på tidspunkt T.

Fremtidig ettårsrente avledet fra dagens spotrenter (uttrykk 5.4).

Nåverdiveid gjennomsnittlig tilbakebetalingstid; mål på obligasjonens rentefølsomhet. Oppgis i år.

Obligasjon pluss rett (ikke plikt) til å bytte kravet fra gjeld til aksjer.

Gamle aksjonærers omsettelige rett til å kjøpe nye aksjer; verdien kompenserer kursfallet ved emisjonsrabatt.

Salg av nye aksjer; tilfører selskapet egenkapital i førstehåndsmarkedet.

Flere aksjer med lavere pålydende; ingen kontantstrøms- eller formueseffekt.

Bokføringsmessig overføring til aksjekapital (friaksjer/tilskriving); ingen kontantstrømseffekt.

Systematisk risiko i selskapets eiendeler (forretningsrisiko); β_I = w_Eβ_E + w_Gβ_G (uttrykk 6.1).

Eiernes systematiske risiko; stiger med gjeldsgraden: β_E = β_I + (β_I − β_G)G/E.

Kreditorenes systematiske risiko; null når gjelden er risikofri.

Den ekstra risikoen eierne bærer fordi selskapet er delvis gjeldsfinansiert; null ved 100 % egenkapital.

Uten skatt og andre imperfeksjoner er selskapsverdien (og totalkapitalkostnaden) uavhengig av gjeldsgraden.

Egenkapitalkostnaden stiger lineært med gjeldsgraden så lenge gjelden er risikofri (uttrykk 7.5).

Egenkapitalkostnaden i et selskap uten gjeld med samme investeringsrisiko.

Selskapsverdien ved 100 % egenkapitalfinansiering.

Selskapsverdien med gjeld; med selskapsskatt er verdien V uten gjeld pluss skatteskjoldet sG (uttrykk 8.6).

Verdien av at gjeldsrenter er fradragsberettigede på selskapets hånd.

Skattesatsen på selskapets overskudd; på investors hånd brukes s_E (eier) og s_K (kreditor).

Direkte og indirekte kostnader ved betalingsvansker som trekker ned verdien av høy gjeldsgrad.

Optimal gjeldsgrad balanserer skattefordelen ved gjeld mot forventede konkurskostnader.

Selskaper foretrekker internfinansiering, deretter gjeld, og ny egenkapital til slutt.

Verdien av investeringen som 100 % eierfinansiert pluss nåverdien av finansieringsprosjektet den muliggjør.

Verdsetter totalkapitalen ved å diskontere fri kontantstrøm med k_T.

Verdsetter egenkapitalen direkte ved å diskontere eiernes kontantstrøm med k_E.

Hvor mye gjeld et investeringsprosjekt gir grunnlag for.

Kontantstrømmen fra driften etter investeringer — tilgjengelig for kapitalinnskyterne.

Verdien ved prognosehorisonten av alle senere kontantstrømmer, typisk med konstant vekst.

Verdsettelse ved å sammenligne prisingsforhold med sammenlignbare selskaper.

Kontantutbetaling fra selskapet til aksjonærene av årets eller tidligere års overskudd.

Alternativ til dividende: selskapet kjøper egne aksjer i annenhåndsmarkedet.

Ledelsen bruker finansielle beslutninger (f.eks. økt dividende) som signal om fremtidig inntjening.

Ulike investorgrupper tiltrekkes av ulik dividendepolitikk, bl.a. av skattegrunner.

Verdipapir som gir rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en eiendel til forhåndsavtalt pris.

Rett til å kjøpe det underliggende aktivumet til innløsningskursen; kontantstrøm ved forfall max[0, (A_T − I)].

Rett til å selge det underliggende aktivumet til innløsningskursen; kontantstrøm ved forfall max[0, (I − A_T)].

Den forhåndsavtalte prisen opsjonen gir rett til å handle for.

Kursen på det underliggende aktivumet. NB: boken bruker A — S er salgsopsjonens verdi.

Arbitrasjesammenhengen mellom kjøps- og salgsopsjoner med samme innløsningskurs og forfall (uttrykk 12.5).

Opsjonsprising der aksjekursen kan gå opp (ø) eller ned (n) hver periode; verdsettes med sikringsportefølje eller sikringssannsynlighet.

Den regnetekniske sannsynligheten som priser opsjonen ved diskontering med r_f (uttrykk 12.11).